Hallo!
Jeg har funnet ut at jeg skal blogge, men jeg bryr meg ikke om noen leser det eller ikke, jeg kommer til å lese alt en annen dag, og da husker jeg det!
I dag bestemte jeg for å skrive om det beste vennskapet.. Jeg noen gang har hatt da...
Jeg husker utrolig masse av det, men masse er også glemt, fordi det er så lenge siden sist. Men tingene som skjedde er ting jeg vil ta med meg videre, uansett hvordan alle andre følte når det gjaldt dette..
Noe jeg elsket ved vennskapet vi hadde, var at noen av tingene gjorde vi aldri med noen andre.. Jeg tror jeg har sagt det til meg selv utrolig mange ganger, men det er sant. Jeg elsket absolutt det!
Det kunne jo hende at vi gjorde det med andre enn hverandre, men det var aldri på samme måte, selv om det var samme sted eller samme ting. Det var noe som gjorde det så spesielt når det var oss to.
Det føltes litt rart å blogge om det her, men jeg har tenkt utrolig masse på det i det siste, og derfor måtte jeg bare skrive det ned ett eller annet sted, og hvorfor ikke på bloggen? :)
Når jeg blir 18 år, skal jeg ta en tatovering. Eller, flere burde jeg vel si.
20.05.2015 skal jeg ta en tatovering, og den ser dere her: http://www.facebook.com/#!/photo.php?fbid=2438918014119&set=o.257409890940529&type=3&theater
Jeg liker bildet utrolig godt, fordi det viser hvordan jeg tenker. Jeg er litt usikker på den ene på den venstre armen, men teksten skal jeg ha, iallefall!
På dataen oppe, er det mange mapper med forskjellige årstall, alt fra 2005 til 2011. Jeg har bladd gjennom alt siden 2008 og lagt alle bildene jeg trengte i en mappe som jeg kalte "Minner"
Jeg er ikke ofte innom mappen, fordi jeg nesten aldri er på den dataen, og har ingen på den nye, men jeg har samlet mange av bildene og lagt dem på et dokumentark, som jeg hang opp ved sengen min. Jeg ser på det hele tiden.
Noe av det "verste" jeg vet, er å høre på en sang og gråte, fordi jeg tenker alltid på alle minnene, og hvordan jeg bare savner alt!
Noen ganger kan jeg hate personen, men det er jo mest at jeg savner henne, selvfølgelig. Selv om jeg kanskje ikke vil innrømme det.
Å se den personen, gjør så utrooolig vondt, men er nok ingenting å få gjort med det...
Jeg husker alltid at vi var å badet om sommeren, og sto alltid på det brettet om sommeren.. Alltid 5 sekunder unna, men ikke nå. Nå er det ... veldig langt mellom oss? Vet ikke.
Grunnen til at det gjør vondt og se denne personen, er jo fordi vi har hatt det gøy og alt, men jeg føler at alt forsvinner... Sorgen etter personen, som noen sa til meg.
Tenkte faktisk på en ting i dag, da du hadde fått deg one piece og kom opp i stua, og jeg bare "Har du fått deg one piece?" Ja, du hadde fått fra Oasen! Jeg skulle gjerne skrevet flere minner jeg husker, men klarer ikke..
Det jeg savner mest, er latteren og smilet ditt ♥ Men så savner jeg jo hele deg ..
Legger bare ut bilde av noe jeg elsker ♥♥
- marianne ♥
